Islam - Fredens religion

“...Den som dreper et menneske, hvis det ikke er for (mord på) et menneske eller opprør i landet, skal det (for ham) være som om han har drept hele menneskeheten. Den som lar det i live, skal det (for ham) være som om han har holdt hele menneskeheten i live.” (Al-Qur’ân, Sura 5, vers 33).

Islams lære når muslimene møter hverandre er at de skal hilse med følgende ord: ”As salamo aleikum”, det vil si: Fred være med dere. I tillegg omtales muslimene i Qur’anen som ’Al-Momin’, de som yter fred. Dette sier i seg selv mye om hva Islam står for. Men dessverre er det sjelden man hører om dette i dag. Ordet Islam brukes jevnlig i sammenheng med terrorisme, selvmordsbombing eller geriljakrig.

Følger man med i mediene uten å ha kjennskap til Islams historie eller om Qur’anens lære kan man lett få et bilde av at Islam er en kvinneundertrykkende, barbarisk og umenneskelig religion, hvis er å spre hat og krig i verden.

Ganske deprimerende, hva? Særlig når man blir naglet til korset av folk som ikke skjønner hvorfor man i det hele tatt kan praktisere eller tro på en slik krigsførende og blodig religion. Misforståelsen oppstår på grunn av ensidig informasjon og fordi folk ikke tar seg tid til å verifisere påstandene. Fordommer oppstår på grunn av uvitenhet.

 

Studerer man religionshistorien vil man oppdage at Jesus aldri erklærte at kvinner skulle bli brent på bålet fordi de var lærde, eller at avlat var veien til frelse. Krishna legitimerte verken kastesystemet eller enkebrenning. Moses valgte å leve i eksil fremfor å gjøre opprør. Alle profetene og grunnleggerne av verdensreligionene har levd et liv i forfølgelse, undertrykkelse og fattigdom, likevel forkynte de et budskap om kjærlighet og fred. Men dessverre har blodbad og vold funnet sted under religionens paroler og religionenes budskap har gjennom tidene blitt misbrukt til politiske og økonomiske særinteresser.

Islam er heller ikke noe unntak. I dag blir Islam brukt til å legitimere djihad, tvangsekteskap, terrorisme, og drap på uskyldige. Kritikere av Islam hevder at muslimer er innblandet i mange av dagens konflikter og Islam er en krigersk religion. Men kritikerne tar feil.

Hvorfor?

Jo, for det første kan ingen religion som er åpenbart av Gud, den Barmhjertige, lære om hat og undertrykkelse.

Videre må man ha i minne at mange av konfliktene muslimske land i dag er innblandet i, ikke skyldes Islam, men har grobunn i økonomiske eller politiske særinteresser. Ett eksempel er nasjonalistiske selvmordsbombere i Palestina. “Muslimske” terrorister, som kaller seg “Allahs soldater” er blitt opplært i madrassaer (en type religiøs skole) som skal gi dem skolering i den islamske læren. Men istedet har de blitt opplært til å hate den vestlige verden. Dette hatet har ingen hjemmel i den islamske lære, men skyldes den urettferdige kløften mellom øst og vest, mellom den fattige og rike verden. Det er et omfattende emnet, men om man studerer bakgrunnen til dagens konflikter eller 11. september vil man garantert finne sannheten; Islam kan ikke beskyldes for dette barbariet.

 


 

Qur’ânen formaner muslimene til å opprettholde freden. Det sies følgende:

  • ”...og stift fred mellom dere selv”
    (Al-Qur’ân 8:2)
  • “…og forsoning er det beste.”
    (Al-Qur’ân 4:129)
  • “Og om de viser tilbøyelighet til fred, så vær     også du tilbøyelig til det...”
    (Al-Qur’ân 8:62)
  • ”Og den Nåderikes (sanne) tjenere er de som vandrer i ydmykhet på jorden, og når noen uvitende taler til dem, sier de: Salâm (Fred).”
    (Al-Qur’ân 25:64)
  • ”Og godt og ondt er ikke likt. Gjengjeld (da) det (onde) med det beste, så (plutselig vil du) se, at den som var din fiende, er blitt en varmhjertet venn”
    (Al-Qur’ân 41:35)

Hva sier Islam om krigføring?

Når det gjelder krigføring er det heller ikke tillatt å gjøre hva en selv vil. Derimot finnes det spesifikke regler for hva som er tillatt og hva som er forbudt. For det første er krig tillatt kun i to tilfeller: Selvforsvar og kjempe for Allahs sak.

 

I Qur’ânen, sura 22 vers 40- 41 har står det:

Tillatelse (til å kjempe) gis dem, mot hvem det kjempes fordi de har lidd urett og Allah er visselig mektig til å hjelpe dem. (Tillatelse gis dem) som er blitt drevet ut av sine hjem med urett, bare fordi de sa; Vår Herre er Allah (alene). Og om Allah ikke drev visse mennesker tilbake ved hjelp av andre mennesker, så ville visselig klostre og kirker og synagoger og moskèer, hvor Allahs navn ihukommes mye, være blitt revet ned...”

 

Man skal kjempe for Allahs sak, ikke for sine personlige interesser. Hva er Allahs sak?

Allahs sak er å kjempe for trosfrihet, opprettelse av rettferdighet og godhet.

Men Allah oppfordrer også muslimene til:

….vær ikke angripere, for Allah elsker visselig ikke angriperne.”  (Sura 2,vers 191).

 

Krigføringen i Islam har forholdsregler som det 21.århundrets sivilisasjon enda ikke har klart å innføre, og som tydeligvis ikke har stått på pensumlisten i madrassaer hvor ekstreme fundamentalister har fått opplæring.

Noen av de mange krav som stilles for å føre en rettferdig krig er som følger:

  • Militært angrep skal åpent erklæres slik at fienden også er klar over det, uventet angrep er ikke lov.
  • Ikke bryte avtaler som er inngått med fienden eller andre parter.
  • Selve krigføringen skal kun omfatte væpnede styrker.
  • Ikke drepe et såret eller skadd menneske, da det ikke vil være i stand til å forsvare seg.
  • Man skal ikke skade naturen (det gjelder alt fra vann til åker og trær). Heller ikke barn, kvinner og eldre. Man skal ikke angripe tilfluktssteder, sykehus, synagoger, kirker, klostre og moskeer.) Det er også forbudt å skade, eller drepe religiøse ledere: prester, munker osv.
  • Når en muslimsk hær ankommer fiendens territorium skal det ikke skape terror i befolkningen. Den allmenne befolkningen skal ikke bli skadelidende. (Muslim)
  • “ Og om en av avgudsdyrkerne søker beskyttelse hos deg, så gi ham beskyttelse inntil han har hørt Allahs ord, og (ønsker han allikevel å vende tilbake), før ham så til hans sikre tilholdssted. Slik (skal det være) fordi de er et folk som ikke har viten.” (Al-Qur’ân 9:6)

 

Selv under fiendtlighetene skal det gis asyl til enhver fra den krigsførende part som ønsker å gjøre seg kjent med Islam. Selv om noen etter å ha hørt Islams budskap skulle foretrekke å vende tilbake til de vantro, er de troende ansvarlige for å føre vedkommende til trygge omgivelser. Det er derfor heller ikke dødsstraff for frafall i Islam.

Ut ifra Qur’ânens lære og den Hellige Profetens væremåte er det tydelig at Islam ikke oppfordrer til krig. Islam forsøker heller å forhindre krig og dens konsekvenser. Disse prinsippene er ikke kun formaninger eller regler som bare er til pynt. De ble satt ut i praksis av den Hellige Profeten og de første kalifene. Dette er fakta som ingen kritiker kan motbevise.

 

”Det er ikke tvang i religionen, for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen...”
(Al- Qur’ân 2:257)

 

___________________________________________


Kilder:

§   Norsk oversettelse av ”Den Hellige Qur’ânen” Utgitt av Islam Ahmadiyya menighet(Islam International Publications LTD, 1996.)

§   ”Life of Muhammad” av Hadhrat Mirza Bashir-ud-Din Mahmud Ahmad. (Islam International Publications Limited, 1990.)

§   “Islam and Human Rights” av Muhammad Zafrullah Khan. (Islam International Publications LTD, 1999.)

§   ”Love for All, Hatred for None” Sitat- Hadhrat Mirza Nasir Ahmad, Khalifatul Masih the 3rd.

§   ”Sirat Khataman Nabiyyen” av Hadhrat Mirza Bashir Ahmad MA (Islam International Publication LTD, 1996)

§   Abu Daud

§   Mota Imam Malik

“...Den som dreper et menneske, hvis det ikke er for (mord på) et menneske eller opprør i landet, skal det (for ham) være som om han har drept hele menneskeheten. Den som lar det i live, skal det (for ham) være som om han har holdt hele menneskeheten i live.” (Al-Qur’ân, Sura 5, vers 33)

 

Islams lære når muslimene møter hverandre er at de skal hilse med følgende ord: ”As salamo aleikum”, det vil si: Fred være med dere. I tillegg omtales muslimene i Qur’anen som ’Al-Momin’, de som yter fred. Dette sier i seg selv mye om hva Islam står for. Men dessverre er det sjelden man hører om dette i dag. Ordet Islam brukes jevnlig i sammenheng med terrorisme, selvmordsbombing eller geriljakrig.

Følger man med i mediene uten å ha kjennskap til Islams historie eller om Qur’anens lære kan man lett få et bilde av at Islam er en kvinneundertrykkende, barbarisk og umenneskelig religion, hvis er å spre hat og krig i verden.

 

Ganske deprimerende, hva? Særlig når man blir naglet til korset av folk som ikke skjønner hvorfor man i det hele tatt kan praktisere eller tro på en slik krigsførende og blodig religion. Misforståelsen oppstår på grunn av ensidig informasjon og fordi folk ikke tar seg tid til å verifisere påstandene. Fordommer oppstår på grunn av uvitenhet.

 

Studerer man religionshistorien vil man oppdage at Jesus aldri erklærte at kvinner skulle bli brent på bålet fordi de var lærde, eller at avlat var veien til frelse. Krishna legitimerte verken kastesystemet eller enkebrenning. Moses valgte å leve i eksil fremfor å gjøre opprør. Alle profetene og grunnleggerne av verdensreligionene har levd et liv i forfølgelse, undertrykkelse og fattigdom, likevel forkynte de et budskap om kjærlighet og fred. Men dessverre har blodbad og vold funnet sted under religionens paroler og religionenes budskap har gjennom tidene blitt misbrukt til politiske og økonomiske særinteresser.

Islam er heller ikke noe unntak. I dag blir Islam brukt til å legitimere djihad, tvangsekteskap, terrorisme, og drap på uskyldige. Kritikere av Islam hevder at muslimer er innblandet i mange av dagens konflikter og Islam er en krigersk religion. Men kritikerne tar feil.

 

Hvorfor?

Jo, for det første kan ingen religion som er åpenbart av Gud, den Barmhjertige, lære om hat og undertrykkelse.

Videre må man ha i minne at mange av konfliktene muslimske land i dag er innblandet i, ikke skyldes Islam, men har grobunn i økonomiske eller politiske særinteresser. Ett eksempel er nasjonalistiske selvmordsbombere i Palestina. “Muslimske” terrorister, som kaller seg “Allahs soldater” er blitt opplært i madrassaer (en type religiøs skole) som skal gi dem skolering i den islamske læren. Men istedet har de blitt opplært til å hate den vestlige verden. Dette hatet har ingen hjemmel i den islamske lære, men skyldes den urettferdige kløften mellom øst og vest, mellom den fattige og rike verden. Det er et omfattende emnet, men om man studerer bakgrunnen til dagens konflikter eller 11. september vil man garantert finne sannheten; Islam kan ikke beskyldes for dette barbariet.

 

Qur’ânen formaner muslimene til å opprettholde freden. Det sies følgende:

 

 

  • ”...og stift fred mellom dere selv”

(Al-Qur’ân 8:2)

 

  • “…og forsoning er det beste.”

(Al-Qur’ân 4:129)

 

  • “Og om de viser tilbøyelighet til fred, så værogså du tilbøyelig til det...”(Al-Qur’ân 8:62)

 

  • ”Og den Nåderikes (sanne) tjenere er de som vandrer i ydmykhet på jorden, og når noen uvitende taler til dem, sier de: Salâm (Fred).”

(Al-Qur’ân 25:64)

 

  • ”Og godt og ondt er ikke likt. Gjengjeld (da) det (onde) med det beste, så (plutselig vil du) se, at den som var din fiende, er blitt en varmhjertet venn”

(Al-Qur’ân 41:35)

 

Hva sier Islam om krigføring?

Når det gjelder krigføring er det heller ikke tillatt å gjøre hva en selv vil. Derimot finnes det spesifikke regler for hva som er tillatt og hva som er forbudt. For det første er krig tillatt kun i to tilfeller:

Selvforsvar og kjempe for Allahs sak.

 

I Qur’ânen, sura 22 vers 40- 41 har står det:

 

Tillatelse (til å kjempe) gis dem, mot hvem det kjempes fordi de har lidd urett og Allah er visselig mektig til å hjelpe dem. (Tillatelse gis dem) som er blitt drevet ut av sine hjem med urett, bare fordi de sa; Vår Herre er Allah (alene). Og om Allah ikke drev visse mennesker tilbake ved hjelp av andre mennesker, så ville visselig klostre og kirker og synagoger og moskèer, hvor Allahs navn ihukommes mye, være blitt revet ned...”

 

Man skal kjempe for Allahs sak, ikke for sine personlige interesser. Hva er Allahs sak?

Allahs sak er å kjempe for trosfrihet, opprettelse av rettferdighet og godhet.

Men Allah oppfordrer også muslimene til:

 

….vær ikke angripere, for Allah elsker visselig ikke angriperne.”(Sura 2,vers 191).

 

Krigføringen i Islam har forholdsregler som det 21.århundrets sivilisasjon enda ikke har klart å innføre, og som tydeligvis ikke har stått på pensumlisten i madrassaer hvor ekstreme fundamentalister har fått opplæring.

Noen av de mange krav som stilles for å føre en rettferdig krig er som følger:

 

  • Militært angrep skal åpent erklæres slik at fienden også er klar over det, uventet angrep er ikke lov.
  • Ikke bryte avtaler som er inngått med fienden eller andre parter.
  • Selve krigføringen skal kun omfatte væpnede styrker.
  • Ikke drepe et såret eller skadd menneske, da det ikke vil være i stand til å forsvare seg.
  • Man skal ikke skade naturen (det gjelder alt fra vann til åker og trær). Heller ikke barn, kvinner og eldre. Man skal ikke angripe tilfluktssteder, sykehus, synagoger, kirker, klostre og moskeer.) Det er også forbudt å skade, eller drepe religiøse ledere: prester, munker osv.
  • Når en muslimsk hær ankommer fiendens territorium skal det ikke skape terror i befolkningen. Den allmenne befolkningen skal ikke bli skadelidende. (Muslim)
  • “ Og om en av avgudsdyrkerne søker beskyttelse hos deg, så gi ham beskyttelse inntil han har hørt Allahs ord, og (ønsker han allikevel å vende tilbake), før ham så til hans sikre tilholdssted. Slik (skal det være) fordi de er et folk som ikke har viten.” (Al-Qur’ân 9:6)

 

Selv under fiendtlighetene skal det gis asyl til enhver fra den krigsførende part som ønsker å gjøre seg kjent med Islam. Selv om noen etter å ha hørt Islams budskap skulle foretrekke å vende tilbake til de vantro, er de troende ansvarlige for å føre vedkommende til trygge omgivelser. Det er derfor heller ikke dødsstraff for frafall i Islam.

Ut ifra Qur’ânens lære og den Hellige Profetens væremåte er det tydelig at Islam ikke oppfordrer til krig. Islam forsøker heller å forhindre krig og dens konsekvenser. Disse prinsippene er ikke kun formaninger eller regler som bare er til pynt. De ble satt ut i praksis av den Hellige Profeten og de første kalifene. Dette er fakta som ingen kritiker kan motbevise.

 

”Det er ikke tvang i religionen, for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen...”

(Al- Qur’ân 2:257)

___________________________________________

Kilder:

§Norsk oversettelse av ”Den Hellige Qur’ânen” Utgitt av Islam Ahmadiyya menighet(Islam International Publications LTD, 1996.)

§”Life of Muhammad” av Hadhrat Mirz

“...Den som dreper et menneske, hvis det ikke er for (mord på) et menneske eller opprør i landet, skal det (for ham) være som om han har drept hele menneskeheten. Den som lar det i live, skal det (for ham) være som om han har holdt hele menneskeheten i live.” (Al-Qur’ân, Sura 5, vers 33)

 

Islams lære når muslimene møter hverandre er at de skal hilse med følgende ord: ”As salamo aleikum”, det vil si: Fred være med dere. I tillegg omtales muslimene i Qur’anen som ’Al-Momin’, de som yter fred. Dette sier i seg selv mye om hva Islam står for. Men dessverre er det sjelden man hører om dette i dag. Ordet Islam brukes jevnlig i sammenheng med terrorisme, selvmordsbombing eller geriljakrig.

Følger man med i mediene uten å ha kjennskap til Islams historie eller om Qur’anens lære kan man lett få et bilde av at Islam er en kvinneundertrykkende, barbarisk og umenneskelig religion, hvis er å spre hat og krig i verden.

 

Ganske deprimerende, hva? Særlig når man blir naglet til korset av folk som ikke skjønner hvorfor man i det hele tatt kan praktisere eller tro på en slik krigsførende og blodig religion. Misforståelsen oppstår på grunn av ensidig informasjon og fordi folk ikke tar seg tid til å verifisere påstandene. Fordommer oppstår på grunn av uvitenhet.

 

Studerer man religionshistorien vil man oppdage at Jesus aldri erklærte at kvinner skulle bli brent på bålet fordi de var lærde, eller at avlat var veien til frelse. Krishna legitimerte verken kastesystemet eller enkebrenning. Moses valgte å leve i eksil fremfor å gjøre opprør. Alle profetene og grunnleggerne av verdensreligionene har levd et liv i forfølgelse, undertrykkelse og fattigdom, likevel forkynte de et budskap om kjærlighet og fred. Men dessverre har blodbad og vold funnet sted under religionens paroler og religionenes budskap har gjennom tidene blitt misbrukt til politiske og økonomiske særinteresser.

Islam er heller ikke noe unntak. I dag blir Islam brukt til å legitimere djihad, tvangsekteskap, terrorisme, og drap på uskyldige. Kritikere av Islam hevder at muslimer er innblandet i mange av dagens konflikter og Islam er en krigersk religion. Men kritikerne tar feil.

 

Hvorfor?

Jo, for det første kan ingen religion som er åpenbart av Gud, den Barmhjertige, lære om hat og undertrykkelse.

Videre må man ha i minne at mange av konfliktene muslimske land i dag er innblandet i, ikke skyldes Islam, men har grobunn i økonomiske eller politiske særinteresser. Ett eksempel er nasjonalistiske selvmordsbombere i Palestina. “Muslimske” terrorister, som kaller seg “Allahs soldater” er blitt opplært i madrassaer (en type religiøs skole) som skal gi dem skolering i den islamske læren. Men istedet har de blitt opplært til å hate den vestlige verden. Dette hatet har ingen hjemmel i den islamske lære, men skyldes den urettferdige kløften mellom øst og vest, mellom den fattige og rike verden. Det er et omfattende emnet, men om man studerer bakgrunnen til dagens konflikter eller 11. september vil man garantert finne sannheten; Islam kan ikke beskyldes for dette barbariet.

 

Qur’ânen formaner muslimene til å opprettholde freden. Det sies følgende:

 

 

  • ”...og stift fred mellom dere selv”

(Al-Qur’ân 8:2)

 

  • “…og forsoning er det beste.”

(Al-Qur’ân 4:129)

 

  • “Og om de viser tilbøyelighet til fred, så vær     også du tilbøyelig til det...”                                                                                                              (Al-Qur’ân 8:62)

 

  • ”Og den Nåderikes (sanne) tjenere er de som vandrer i ydmykhet på jorden, og når noen uvitende taler til dem, sier de: Salâm (Fred).”

(Al-Qur’ân 25:64)

 

  • ”Og godt og ondt er ikke likt. Gjengjeld (da) det (onde) med det beste, så (plutselig vil du) se, at den som var din fiende, er blitt en varmhjertet venn”

(Al-Qur’ân 41:35)

 

Hva sier Islam om krigføring?

Når det gjelder krigføring er det heller ikke tillatt å gjøre hva en selv vil. Derimot finnes det spesifikke regler for hva som er tillatt og hva som er forbudt. For det første er krig tillatt kun i to tilfeller:

Selvforsvar og kjempe for Allahs sak.

 

I Qur’ânen, sura 22 vers 40- 41 har står det:

 

Tillatelse (til å kjempe) gis dem, mot hvem det kjempes fordi de har lidd urett og Allah er visselig mektig til å hjelpe dem. (Tillatelse gis dem) som er blitt drevet ut av sine hjem med urett, bare fordi de sa; Vår Herre er Allah (alene). Og om Allah ikke drev visse mennesker tilbake ved hjelp av andre mennesker, så ville visselig klostre og kirker og synagoger og moskèer, hvor Allahs navn ihukommes mye, være blitt revet ned...”

 

Man skal kjempe for Allahs sak, ikke for sine personlige interesser. Hva er Allahs sak?

Allahs sak er å kjempe for trosfrihet, opprettelse av rettferdighet og godhet.

Men Allah oppfordrer også muslimene til:

 

….vær ikke angripere, for Allah elsker visselig ikke angriperne.”  (Sura 2,vers 191).

 

Krigføringen i Islam har forholdsregler som det 21.århundrets sivilisasjon enda ikke har klart å innføre, og som tydeligvis ikke har stått på pensumlisten i madrassaer hvor ekstreme fundamentalister har fått opplæring.

Noen av de mange krav som stilles for å føre en rettferdig krig er som følger:

 

  • Militært angrep skal åpent erklæres slik at fienden også er klar over det, uventet angrep er ikke lov.
  • Ikke bryte avtaler som er inngått med fienden eller andre parter.
  • Selve krigføringen skal kun omfatte væpnede styrker.
  • Ikke drepe et såret eller skadd menneske, da det ikke vil være i stand til å forsvare seg.
  • Man skal ikke skade naturen (det gjelder alt fra vann til åker og trær). Heller ikke barn, kvinner og eldre. Man skal ikke angripe tilfluktssteder, sykehus, synagoger, kirker, klostre og moskeer.) Det er også forbudt å skade, eller drepe religiøse ledere: prester, munker osv.
  • Når en muslimsk hær ankommer fiendens territorium skal det ikke skape terror i befolkningen. Den allmenne befolkningen skal ikke bli skadelidende. (Muslim)
  • “ Og om en av avgudsdyrkerne søker beskyttelse hos deg, så gi ham beskyttelse inntil han har hørt Allahs ord, og (ønsker han allikevel å vende tilbake), før ham så til hans sikre tilholdssted. Slik (skal det være) fordi de er et folk som ikke har viten.” (Al-Qur’ân 9:6)

 

Selv under fiendtlighetene skal det gis asyl til enhver fra den krigsførende part som ønsker å gjøre seg kjent med Islam. Selv om noen etter å ha hørt Islams budskap skulle foretrekke å vende tilbake til de vantro, er de troende ansvarlige for å føre vedkommende til trygge omgivelser. Det er derfor heller ikke dødsstraff for frafall i Islam.

Ut ifra Qur’ânens lære og den Hellige Profetens væremåte er det tydelig at Islam ikke oppfordrer til krig. Islam forsøker heller å forhindre krig og dens konsekvenser. Disse prinsippene er ikke kun formaninger eller regler som bare er til pynt. De ble satt ut i praksis av den Hellige Profeten og de første kalifene. Dette er fakta som ingen kritiker kan motbevise.

 

”Det er ikke tvang i religionen, for sannheten er visselig lett å skjelne fra løgnen...”

(Al- Qur’ân 2:257)

___________________________________________

Kilder:

§   Norsk oversettelse av ”Den Hellige Qur’ânen” Utgitt av Islam Ahmadiyya menighet(Islam International Publications LTD, 1996.)

§   ”Life of Muhammad” av Hadhrat Mirza Bashir-ud-Din Mahmud Ahmad. (Islam International Publications Limited, 1990.)

§   “Islam and Human Rights” av Muhammad Zafrullah Khan. (Islam International Publications LTD, 1999.)

§   ”Love for All, Hatred for None” Sitat- Hadhrat Mirza Nasir Ahmad, Khalifatul Masih the 3rd.

§   ”Sirat Khataman Nabiyyen” av Hadhrat Mirza Bashir Ahmad MA (Islam International Publication LTD, 1996)

§   Abu Daud

§   Mota Imam Malik

a Bashir-ud-Din Mahmud Ahmad. (Islam International Publications Limited, 1990.)

§“Islam and Human Rights” av Muhammad Zafrullah Khan. (Islam International Publications LTD, 1999.)

§”Love for All, Hatred for None” Sitat- Hadhrat Mirza Nasir Ahmad, Khalifatul Masih the 3rd.

§”Sirat Khataman Nabiyyen” av Hadhrat Mirza Bashir Ahmad MA (Islam International Publication LTD, 1996)

§Abu Daud

§Mota Imam Malik

Velkommen til åpen dag

hver 3. tirsdag i måneden
kl. 18 20

adr. Søren Bulls vei 1, Oslo
tlf. 954 66 383

RadioIslam

FM 107.7

Fleste dager: kl.18-20
Torsdager: kl.18-19

Mer informasjon på:

facebook bw youtube bw  

BETINGELSER FOR BAIYAT (OPPTAGELSE)

Kontakt oss

Baitun-Nasr moskè

Søren Bulls vei 1
1051 Oslo

E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Imam tlf.:
954 66 383

Skolebesøk tlf.:
412 35 366

Pressekontakt:
tlf. 977 67 606 epost:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Twitter: @AMJ_Norge /
@Furusetmoske

Facebook: AMJ Norge /
Furuset moske - Baitun Nasr

Postadresse:
Postboks 200 Furuset, 1001 Oslo