Noen særskilte trekk ved Islam - Det islamske rettferdighetsbegrepet

Det islamske rettferdighetsbegrepet

Jeg vil nå sitere noen få viktige islamske prinsipper som oppmerksomheten kanskje særlig burde rettes mot i dagens verden. Det første angår Islams lære med hensyn til lov og rett. Andre religioner yter ikke en helhetlig veiledning angående administrasjonen av lov og rett, og dersom de nevner det i det hele tatt, er det med en terminologi som i dag sjelden er anvendbar. Noen av disse veiledningene viser seg i virkeligheten å komme i konflikt med vår tidsalders intellektualitet og fornuftsbegreper, og man kan ikke konkludere med noe annet enn at disse læresetningene enten er blitt forfalsket eller bare var ment å være for lokalt og foreløpig bruk. Slik som jødedommen fremstiller Gud som utelukkende jødenes Gud, og utelukker resten av menneskeheten, er det knapt til å undres over at den ikke engang i forbifartentar opp det fundamentale spørsmålet om menneskerettighetene som sådan.

På samme måte hva Hinduismen angår, virker det fullstendig urimelig ikke bare for andre enn hinduen selv, men også for den hinduen som er av lav kaste, at Guds miskunn i enda større grad begrenses til å gjelde en begrenset del av menneskeheten. Hinduismen påstår: ”Skulle en Brahmin være ute av stand til å returnere et lån til en av lavere kaste, har denne ikke noe utstående krav. Men skulle en av lav kaste ikke være i stand til å betale tilbake et lån tatt opp hos en Brahmin, skal han tvinges til å arbeide for Brahminer inntil han er i stand til å betale hele lånet tilbake.” 31 Også i Jødedommen mislykkes vi i å finne et rettferdighetsbegrep til bruk ovenfor ens fiender. Det er sagt: ”Og når Herren din, Gud overlater dem til dere, og dere beseirer dem; da må dere ytterligere ødelegge dem; dere skal ikke inngå noen som helst overenskomst med dem.” 32

Jeg skal nå, som en sammenligning, sitere noen få eksemplarer fra Islams lære innenfor de samme feltene. Qur’anen uttaler, - og jeg siterer:


 

1. ”Når dere dømmer mellom mennesker, døm da med rettferdighet.” 33

2. ”Å dere som tror, vær slike som opprettholdere av rettferdighet, vitner for Allah, om det så også er mot dere selv eller deres foreldre eller slektninger.” 34

3. ”Og la ikke fiendeskap til et folk forlede dere til synd, så dere ikke handler rettferdig.” 35

4. ”Og kjemp for Allahs sak mot dem som bekjemper dere, men vær ikke angripere, for Allah elsker ikke angriperne.” 36

5. ”Men om de viser tilbøyelighet til fred, så vær også du tilbøyelig til det.” 37


 

Det andre eksempelet jeg ønsker å sitere fra Islams evige lære, er det om hevn og tilgivelse. Når vi sammenligner Islams lære her med andre religioners lærer, blir vi med en gang slått av dette påbudet fra Det gamle testamente: ”Ditt øye skal ikke være medlidende; det skal være liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.” 38

En slik betoning av gjengjeldelse forårsaker utvilsomt ikke bare forundring, men gjør oss også nedstemt. Jeg siterer likevel ikke dette eksemplet for å kritisere en eller annen lære, men for å vise at sett på bakgrunn av Qur’anen, kan til og med en så drastisk målestokk av og til legges til grunn. For Qur’anen hjelper oss til å betrakte andre lærers avvikende syn med sympati og forståelse. Også det er et enestående trekk ved Islam. Ifølge Qur’anen stammer dette utdraget om total gjengjeldelse fra en periode da det ble satt fram for å møte særlige behov i en spesiell tid. Dette var nødvendig for å sette mot i israelittene, for å dem til å hevde sine rettigheter etter at de hadde forblitt straffet og trellbundet i lengre tid. Og de hadde som et resultat av dette blitt feige og hadde utviklet en følelse av å være et underlegent folkeslag. I en slik situasjon hadde det åpenbart ikke vært riktig å betone tilgivelse, ettersom det bare hadde fått israelittene til å synke enda lenger ned i hengemyren sin og ikke gitt dem mot og tiltro til å bryte slaveriets ydmykende lenker. Denne læren var derfor både riktig og nødvendig da den ble mottatt, og ble virkelig gitt av Den allvitendeGud. Når vi derimot betrakter Det nye testamente, ser vi at det i forhold til den foran nevnte åpenbaringen, understreker tilgivelse i en slik utstrekning at det helt fratar israelittene retten til å utøve noen som helst gjengivelse. Den egentlige årsaken til dette var at ved å utøve den forrige læren over lang tid, var israelittene blitt hardhjertede og nådeløse, og dette kunne bare kureres ved å frata dem, for en viss tid, retten til gjengjeldelse. Derfor påbød Jesus dem: ”Dere har hørt at det hele ble sagt, ’øye for øye, og tann for tann,’ men jeg sier dere at ikke motstå en som er ond. Men om noen slår dere på det høyre kinnet, vend så det andre til ham, og om noen skulle utnytte deg og ta jakken din, så la ham også få kappen din.” 39 Islam holder disse to motsatte lærene for å være komplementære, hver tilpasset forholdene og situasjonen som rådet der og da, derfor kan ingen av dem gjøre krav på å være universelle. Og dette er absolutt fornuftig, for mennesket gjennomgikk fremdeles tidlige stadier i utviklingen og var ennå ikke blitt så sivilisert at det kunne tilstås en endelig og universell lov. Vi tror at Islam er denne endelige loven som ikke er påvirket av tid og sted, og det faktum er til fulle illustrert i dens lære innenfor det aktuelle emnet. Qur’anen sier: ”Lønnen for noe ondt skal være i det rette forhold til det onde. Men den som tilgir, og derved forbedrer synderen, har sin belønning hos Allah, for Han elsker ikke dem som handler urettferdig.” 40 På denne måten kombinerer Islam de beste trekkene fra begge tidligere lærene, med det vitale tillegget at tilgivelse forlanges forutsatt at den vil resultere i forbedring og omvendelse av synderen, som egentlig er det vesentlige. Hvis ikke er straff nødvendig, men den må ikke overdrives slik at den ikke står i forhold til overtredelsen. Denne veiledningen er absolutt i overensstemmelse med den menneskelige naturen og er like brukbar i dag som den var da den så dagens lys for fjorten hundre år siden.



Velkommen til åpen dag

hver 3. tirsdag i måneden
kl. 18 20

adr. Søren Bulls vei 1, Oslo
tlf. 954 66 383

RadioIslam

FM 107.7

Fleste dager: kl.18-20
Torsdager: kl.18-19

Mer informasjon på:

facebook bw youtube bw  

BETINGELSER FOR BAIYAT (OPPTAGELSE)

Kontakt oss

Baitun-Nasr moskè

Søren Bulls vei 1
1051 Oslo

E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Imam tlf.:
954 66 383

Skolebesøk tlf.:
412 35 366

Pressekontakt:
tlf. 977 67 606 epost:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Twitter: @AMJ_Norge /
@Furusetmoske

Facebook: AMJ Norge /
Furuset moske - Baitun Nasr

Postadresse:
Postboks 200 Furuset, 1001 Oslo