Den Utlovende Messias

ahmad

”Jeg er lyset i denne mørke tid, den som følger meg vil bli frelst fra de feller og snarer som djevelen legger ut for å fange de som kjemper i mørket. Han (Gud) har sendt meg for at jeg skal lede verden, vennlig og i fred, til den ene sanne Gud, og for å gjenskape islams moralske kvaliteter. Og jeg er blitt skjenket himmelske tegn for å tilfredsstille de som søker sannheten.”
Mirza Ghulam Ahmad, Den Utlovende Messias og Imam Mahdi

 

Ahmadiyya-bevegelsen i Islam ble grunnlagt i landsbyen Qadian i India  av Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad. Han ble født i denne landsbyen i 1835 og døde i 1908. Han hevdet å være frelserskikkelsen for ”den siste tid” hvis advent er lovet i alle de store religionene. Etter lang erfaring med å motta guddommelig åpenbaring grunnla Hadhrat Ahmad 23. mars 1889 Islams Ahmadiyya-menighet. Hadhrat Ahmad hevdet å været svaret på alle messias-forventninger i alle religioner. Som kjent venter kristne på Messias andre advent, jødene venter på hans første; mens muslimene både venter på Messias såvel som på en annen frelserskikkelse ved navn Imam Mahdi. Buddhistene er i sine skrifter lovet at Buddha skal returnere til verden. Og hinduene forventer det samme om sin Krishna. Hadhrat Ahmad hevdet at alle disse religionene i virkeligheten omtalte den samme personen. De hadde gitt ham forskjellige navn og titler utfra sine egne skrifter. Med andre ord ville det ikke bli sendt en frelserskikkelse til hver av de store religionene, men kun en person som også skal ha til mål å forene de forskjellige religionene og således skape fred mellom dem, og sette en endelig stopper for religionskrigene. Således erklærte Hadhrat Ahmad etter guddommelig åpenbaring og instruks, at nettopp han var denne utlovede personen hvis komme var ventet med stor begeistring og iver blant troende i de forskjellige religionene. Han var kommet i de gamle profetenes ånd og kraft, slik som for eksempel Johannes døperen kom i Elias ånd og kraft, i følge Jesu egen fortolkning i Det nye testamentet (Matt. 11:14-15).

 

Grunnen til at denne frelserskikkelsen kom innenfor Islam og ikke innenfor noen av de andre religionene, var blant annet at Islam er den siste i rekken av de store religionene, og således best tilpasset menneskenes behov. Gamle lokale religioner var utgått på dato og deres lærer var blitt utvannet med tiden. Dessuten var det bare Islam som gjorde et forsøk på å forene religionene. Som kjent forkaster Islam tanken om at noen tro skulle ha monopol på frelse. I stedet lærer Islam at profeter ble sendt til alle folkeslag på jorden. Men deres virkeområde var regionalt og deres fullmakt foreløpig; siden menneskene var isolerte fra hverandre, og enda ikke befant seg på det utviklingstrinnet som gjorde dem i  stand til å motta en global og universell lære.

 

Et av kjennetegnene på Ahmadiyya-bevegelsen er at den forkaster overtro og myter; og arbeider aktivt for at disse ikke skal ha noen plass i utførelsen av troen. I denne sammenheng har bevegelsens grunnlegger lagt stor vekt på at Jesus var en av Guds spesielt utvalgte profeter, men at han ikke var noe mer enn det. I følge Hadhrat Ahmad var Jesus Kristus ikke Guds sønn, heller ikke var han verdens frelser som tok alle synder på seg. Han døde ikke på korset, men overlevde på mirakuløst vis og reiste siden til Østen for å preke sitt budskap til de bortkomne stammene av Israels hus som hadde bosatt seg der. Hadhrat Ahmad skrev rikelig med litteratur for å underbygge disse påstandene for eksempel boken ”Jesus i India”, som er tilgjengelig på tallrike språk, inkludert norsk og engelsk.

 

Hadhrat Ahmad var før sin påstand om profetdømme en svært populær mann, og meget kjent for sin religiøse forståelse som kom til uttrykk gjennom alt han gjorde. Hans bøker frembrakte de beste superlativer fra lærde i hans samtid, som gikk så langt som til å erklære ham for å være den fremste troende personen siden profetens dager for ca. 1400 år siden. Men etter Hadhrat Ahmads erklæring om at Gud hadde henvendt seg til ham og utvalgt ham, ble mange hans fiender. Og forfølgelse ble en vesentlig del av hans og tilhengernes liv. Således unnslapp han ikke den skjebne som alle sanne profeter møter. Hadhrat Ahmad grunnla menigheten og mottok det første troskapsløftet 23. mars 1889. Hans tilhengere var fra alle religioner og alle samfunnslag. Mange hadde også anledning til å leve en tid sammen med sin mester og dermed dra nytte og åndelighet fra ham. Det finnes rikelig med litteratur som beskriver dette. Når det gjelder Hadhrat Ahmad, skrev han over 80 bøker. Bøker som klart viser det åndelige nivået  han var på, samtidig som de inneholder hundrevis av profetier. Ved oppfyllelsen av disse blir hans tilhengere styrket i troen. Mange av disse profetiene er blitt oppfylt mens mange fremdeles gjenstår. Som eksempel kan nevnes en åpenbaring som har å gjøre med spredningen av Ahmadiyya-bevegelsen. Denne ble fremsatt av Hadhrat Ahmad på en tid hvor Ahmadiyya-bevegelsen kun hadde en lokal dimensjon, og hvor det var vanskelig å tenke seg noe mer enn det:

”Jeg skal spre ditt budskap til alle verdens hjørner”. (Åpenbaring til Hadhrat Ahmad).

 

Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad døde i 1908 og etterlot seg ca. 400.000 tilhengere. Etter den tid har Ahmadiyya-bevegelsen spredt seg til nesten alle land i verden og har i dag mange titalls millioner tilhengere. Noe av hovedoppgaven for ahmadiyya-muslimer er å vise i ord og handling de fordelene som ligger i troen, og presentere religionen som noe virkelig. Ahmadier forkaster overtro og myter og forsøker å praktisere troen uten de avleiringer som tiden har påført den. Ahmadier forkaster med bakgrunn i Quranens lære alle former for tvang og vold i religionens navn. Deres universelle motto er: ”Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen”.

 

Hadhrat Ahmad skrev i sine bøker:

Prinsippet vi holder fast ved er det at vi har godhet for hele menneskeheten. Om noen ser huset til en hinduistisk nabo i flammer og ikke kommer fram for å hjelpe med å slukke flammene, erklærer jeg at han sannelig ikke tilhører meg. Om noen av mine tilhengere, etter å ha sett noen forsøke å myrde en kristen, ikke prøver å redde ham, må jeg erklære at han sannelig ikke tilhører oss. (Roohani Khazain bind 12, s. 28, Sirajum Muneer s. 26).

Jeg forkynner til alle muslimer, kristne, hinduer og aryaere at jeg ikke har noen fiende i verden. Jeg elsker menneskeheten med en kjærlighet som en medlidende mor har for sine barn; til og med enda mer. Jeg er bare fiende av de falske lærer som dreper sannheten. Menneskelig sympati er min plikt. Mitt prinsipp er å vrake falskhet. Jeg forkaster hedenskap, urett, vanskjøtsel, urettferdighet og umoral. (Roohani Khazain bind 17: Arbeen del 1 s. 2).

 

Mange vil sikkert spørre seg om hvilken rolle det hadde spilt om Hadhrat Ahmad hadde kommet eller ikke. Vi vil i all ydmykhet trekke parallellen 2000 år tilbake i tid. 114 år etter Jesus kunne man stille Jesu tilhengere det samme spørsmålet, og kanskje få det samme svaret: For den som mottok Jesus ville hans advent bety alt. Både Jesus og Ahmad var profeter som hadde til hensikt å grunnlegge en messiansk bevegelse som ville vokse og spre seg over en tidsperiode lenger enn en mannsalder. I den forbindelse kan vi referere til Hadhrat Ahmad selv:

”O menneskehet! Lytt, dette er en profeti fra Gud som skapte himlene og jorden. Han vil utbre denne bevegelsen til alle land, og gi den herredømme over alle gjennom fornuft og argumenter… Husk, ingen vil stige ned fra himmelen. Alle våre motstandere som lever nå, vil dø, og ikke en av dem vil se Jesus, Marias sønn, stige ned fra himmelen. Og så vil de av deres barn som overlever dem, også sovne inn, og ingen av dem vil se Jesus, Marias sønn, komme ned fra himmelen. Og så skal tredje generasjon gå bort, og heller ikke den skal se Marias sønn stige ned fra himmelen. Så vil Gud skape uro i deres hjerter, og de vil si at korsets ærerike tid er forbi, at verden er bitt en annen, men at Jesus, Marias sønn, fremdeles ikke har steget ned fra himmelen. Så vil alle vise mennesker forkaste denne troen, og det tredje århundre fra i dag vil enda ikke være avsluttet når alle de som har ventet på Jesus, både muslimer og kristne, vil fortvile og få bange anelser, og de vil oppgi sin tro, og det vil bare være en tro i verden og en veiviser. Jeg er bare kommet for å så dette frøet. Og frøet har blitt sådd av mine hender. Det vil nå vokse og blomstre frem, og det er ingen som kan stanse dets vekst.” (Tazkira-tush-shahadatain).

Kontakt oss

Baitun-Nasr moskè

Søren Bulls vei 1
1051 Oslo

E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Imam tlf.:
954 66 383

Skolebesøk tlf.:
412 35 366

Pressekontakt:
tlf. 977 67 606 epost:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Twitter: @AMJ_Norge /
@Furusetmoske

Facebook: AMJ Norge /
Furuset moske - Baitun Nasr

Postadresse:
Postboks 200 Furuset, 1001 Oslo