”Jeg er lyset i denne mørke tid, den som følger meg vil bli frelst fra de feller og snarer som djevelen legger ut for å fange de som kjemper i mørket. Han (Gud) har sendt meg for at jeg skal lede verden, vennlig og i fred, til den ene sanne Gud, og for å gjenskape islams moralske kvaliteter. Og jeg er blitt skjenket himmelske tegn for å tilfredsstille de som søker sannheten”.

(Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad)

Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad (as) ble født i Qadian, en liten landsby i utkanten av et av de mest tilbakeliggende områder i India, i 1835. I 1889 stod han fram som Den utlovede Messias og Mahdi, som en oppfyllelse av profetier i mange religioner. På samme måte som tidligere profeter fikk han gjentatte åpenbaringer fra Gud om at nettopp han var den utlovede reformator hvis komme var ventet i alle de store religionene. Hadhrat Ahmad (as) hevdet at disse hadde gitt ham navn og titler ut fra sine egne hellige skrifter, men at de i virkeligheten omtalte samme person. Buddhistene venter på Buddhas (as) andre komme, hinduene venter på Krishna (as), jødene på Messias (as), og de kristne på Jesu (as) andre komme. I Islam omtales denne frelserskikkelsen som Imam Mahdi og Messias. Hadhrat Ahmad (as) fremla en revolusjonerende redegjørelse om at det ikke ville komme en Buddha (as) til buddhistene, en Krishna (as) til hinduene, en Messias til jødene osv, men at det bare ville komme én person, født på vanlig måte, som ville oppfylle alle disse profetiene.

Dette skulle skje fordi verden var i ferd med å bli globalisert og trengte én universell frelserskikkelse som oppfylte kriteriene fra alle de forskjellige skriftene. Dette var nødvendig fordi alle religioners tilhengere da kunne gjenkjenne ham uten å gå på akkord med sin egen lære. I motsatt fall vil det ikke være mulig å tro på en sann profet sendt av Gud, simpelthen fordi han ikke er omtalt i ens egen skrift. Hadhrat Ahmad (as) ble som alle tidligere profeter hånet og forfulgt for sin erklæring om å være en profet. Men, som tidligere profeter viste han standhaftighet og fortsatte å lære bort det han hadde fått fra Gud. I 1889 grunnla han etter guddommelig instruks Ahmadiyyabevegelsen. På den tiden hadde Hadhrat Ahmad (as) bare et fåtall tilhengere. Men han hadde fått mange løfter av Gud, deriblant «Jeg skal spre ditt budskap til alle verdens hjørner». Hadhrat Ahmad (as) døde i 1908. Da hadde han ca. 400 000 tilhengere.

 

 

 

Et av prinsippene som former grunnlaget for min tro, refererer til de etablerte religionene i verden. Disse religionene har blitt møtt med bred aksept i forskjellige regioner av jorden. De har ervervet seg et omfang i alder og oppnådd et stadium av modenhet. Gud har informert meg, at ingen av disse religionene var falske ved sin opprinnelse og ingen av profetene var falske. (Roohani Khazain bind 12, s. 256, Tohfa Qaisariya s. 4).
 

Drep ikke sannheten ved gjenstridig å holde fast ved urettferdighet. Godta sannheten selv om den kommer fra et barn. Likeså når dere finner at fienden har rett, avstå fra argumentasjon straks…. Husk hvordan Den hellige Koranen formaner dere: Behandle ingen andre gnieraktig, bær ikke nag, oppfordre ikke til sjalusi og vær ikke hardhjertet. (Roohani Khazain bind 3 s. 550: Izala-e-Ahuam del 2, s. 450).

 

Sannelig sier jeg dere at vanen å tenke ondt om andre er en stor sorg som ødelegger en persons tro, river ham bort fra sannheten og forvandler hans venner til fiender. For å oppnå de ypperlige dyder til en sannferdig person er det nødvendig at en person fullstendig avskyr vanen å tenke ondt om andre. Denne åndelige sykdom skal ikke bli tatt ett på. Det er en ytterst farlig sykdom som hurtig ødelegger sine ofre. (Malfoozat bind 1, s. 356).

 

Det er passende for deg å ha medfølelse overfor andre og å rense deg selv slik at du dermed til en viss grad kan dele egenskapene til Den Hellige Ånd. Husk at uten den Hellige Ånd kan sann rettferdighet ikke oppnås.

 

Ingen av de sanne muslimer som noen gang har levd har hevdet at tvang skulle tas i bruk i spredningen av Islam. På den annen side har Islam alltid blitt spredd i kraft av sine fremragende egenskaper. De som har den utmerkelse å bli kalt muslimer, men allikevel tror at Islam burde spres med tvang, synes ikke å ha noen form for viten om Islams skjønnhet. (Roohani Khazain bind 15, Tiryaqul Qulub s. 35, fotnote).

 

Prinsippet vi holder fast ved er det at vi har godhet mot hele menneskeheten. Om noen ser huset til en hinduistisk nabo i flammer og ikke kommer fram for å hjelpe til å slukke flammene, erklærer jeg at han sannelig ikke tilhører meg. Om noen av mine tilhengere, etter å ha sett noen forsøke å myrde en kristen, ikke prøver å redde ham, må jeg erklære at han sannelig ikke tilhører oss. (Roohani Khazain bind 12, s. 28, Sirajum Muneer s. 26