|
Ahmadiyya-bevegelsen i Islam (Ahmadiyya Muslim Jamaat) er en internasjonal religiøs organisasjon med avdelinger i over 193 land, i alle verdens kontinenter. Dette er den mest dynamiske trosretning innenfor Islam i moderne tid, med et titalls millioner medlemmer. Fornyelsen av Islam, som er profetert til å samle menneskeheten ved de senere dager. Fornyelsen av Islam, som er profetert til å samle menneskeheten ved senere dager. Bevegelsen ble etablert i år 1889 av Hadhrat Mirza Ghulam Ahmad (1835-1908), i en liten og avsidesliggende landsby ved navn Qadian, i delstaten Punjab, India. Han hevdet å være den ventede reformatoren for den siste tidsalder, den som ventes av alle verdens religioner (Messias og Imam Mahdi). Bevegelsen han startet er basert på det velvillige budskapet om Islam kjærlighet – fred, universelt brorskap og underkastelse for Guds vilje – i dens renhet. Den utlovede Messias proklamerte at Islam er menneskehetens religion: ”Religionen for mennesker på den rette veien.” (Koranen 98:6) Med denne overbevisningen så har Ahmadiyya Muslim Jamaat innen ett århundre, nådd alle jordens hjørner. Hvor enn nå bevegelsen er etablert, så strever den etter å utøve en konstruktiv påvirkning av Islam gjennom sosiale prosjekter, undervisningsinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer; selv om bevegelsens medlemmer blir forfulgt i enkelte land. Ahmadi-muslimene har gjort seg fortjent til utmerkelsen av å være en lovlydig, fredfull, standhaftig og velvillig bevegelse. Ahmadiyya Muslim Jamaat ble skapt under guddommelig veiledning, med mål om å gjenopplive islamsk moral og åndelige verdier. Den oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, forsvarer Islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om Islam i den vestlige verden. Den forfekter fred, toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner. Den tror sterkt på, og handler ved, den hellige Koranens lære: ”Det finns ingen tvang i religionen.” (2:257). Bevegelsen tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i alle former. Bevegelsen gir et klart bilde av islamsk (muslimsk) visdom, filosofi, moral og åndelighet, som er utledet fra den hellige Koranen og på bakgrunn av handlemåten (sunna) til den hellige Profeten av Islam, Muhammad (må Allahs fred og velsignelser være med ham). Noen ahmadi-muslimer som den avdøde Sir Muhammad Zafrullah Khan (Pakistans første utenriksminister; den 17. president i FNs generalforsamling; dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag) og Dr. Abdus Salam (Nobelpristaker i fysikk år 1979), har også blitt anerkjent av verdenssamfunnet for deres enestående tjenester og prestasjoner. Etter grunnleggerens død, har Ahmadiyya Muslim Jamaat blitt ledet av dens valgte etterfølgere – kalif. Dagens kalif er Hadhrat Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i år 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V. Ahmadiyya i Norge Menigheten er Norges første muslimske menighet med historie tilbake til 1950- tallet, og i dag er det ca.1500 registrerte ahmadiyya- muslimer i Norge, hovedsaklig bosatt i det sentrale østlandsområde. I begynnelsen bestod menigheten av en utsendt misjonær (Hr. Syed Kamal Yousaf) fra Pakistan med ansvar for skandinavia, sammen med en gruppe unge norske konvertitter. Menighetens historiebøker viser i midlertid at de første nordmennene som konverterte til Ahmadiyyat var to norske kvinner på 1920- tallet. Frem til 1980 var Islam i Norge synonymt med Ahmadiyya. Nåværende leder for menigheten i Norge er Hr. Zartash Munir Ahmad Khan og ansvarlig misjonær er Hr. Chaudhry Shahid Mahmood Kahloon.
Nor moské - Menighetens første moské i Norge Denne villaen ble bygget i 1899 for pastor Hans Karl Christopher Theodor Houen fra Skien, ved arkitekt Morten Wagle. Han kom fra en skipsreder- og bankfamilie i Telemark, arbeidet som sogneprest i Lunde. Han levde i 1900 her i huset av sin formue, sammen med sin hustru Minda Paus. Karl Houen var svært musikalsk, og behersket orgel, fiolin og piano, var en ivrig sanger, og dessuten virket han som kunstmaler. Huset har en klassisk palladiansk komposisjon, med en meget markant søylefront mot Frognerveien. Huset har beskjeden klassisistisk dekor, og en lav loftsetasje. Villaen ble i 1980-81 tatt i bruk som moské under navnet Nor moské. Etter dette ble gesimsfrise og frontgavl dekorert med arabiske skrifttegn. Kilde:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania bys Matrikul, 1892, 1899
|
