Troen på Guds enhet

Dette er tilsynelatende et ganske enkelt og elementært konsept. Det burde ikke være vanskelig for noen å forstå Guds Enhet, og der synes saken til å ligge i ro. Men det er faktisk mye mer av dette enn det synes. Når man studerer konseptet om Guds Enhet i detalj, virker det som om hele den religiøse veren dreier seg om dette grunnleggende poenget.

 

Denne troen påvirker alle sier ved menneskets liv. Det innebærer også fornektelsen av alt annet enn Gud. Troen på Guds Enhet er ikke troens endelighet, men all annen tro kommer fra denne kilden av evig sannhet. Dette forkynner også et budskap om befrielse fra alle andre bånd og frigjør mennesket fra alle forpliktelser utenom de som har opphav i å underkaste seg til Gud.

 

Denne trosartikkelen forklares ytterligere fra ulike vinkler, både i den hellige Koranen og tradisjonene til Islams hellige Profetsa. Erklæringen «La houl wala quat illa Billah» (Det finnes ingen altomfattende kraft unntagen Allah) åpner en dypere og videre forståelse av Enheten. Den fornekter all annen frykt enn frykten for Gud. Den andre delen av denne erklæringen retter oppmerksomheten mot et annet viktig aspekt av Enheten. Det er at kraften til å utøve noe godt er utelukkende avhengig av Gud, og at Han alene er Herskeren over alle kilder til kraft og energi. Mens den første delen relaterer til de negative aspektene av makt, relaterer den andre delen til de positive.

 

Disse to kreftene er altomfattende i menneskelige handlinger, intensjoner, motivasjoner og så videre. Menneskets intensjoner og etterfølgende handlinger er alltid kontrollert enten av frykt eller håp. Det finnes ingen unntak fra denne regelen. De som gjør gode gjerninger, gjør det av frykt eller håp, og de som hengir seg til umoral, er motivert av det samme. De ikke-troendes redsler tilhører den negative, gudløse kategorien; de former sine liv i overensstemmelse med de verdslige redslene. Iblant er de redde for å pådra seg misnøye fra monarker og myndigheter; andre ganger er de redde for samfunnet generelt eller for tyranner og bøller. Og atter andre ganger handler de ondt ut av redselen for fattigdom og tap. Så, i en verden full av umoral kan en stor del av menneskelig atferd forklares med henvisning til disse redslene.

 

Troen på Guds Enhet driver bort disse redslene helt og bringer til minne viktigheten av å frykte Gud. Dette innebærer at man ikke skal være redd for å pådra seg misnøye fra de gudløse, men alltid forsøke å unngå å forarge Gud. Man skal forme sitt liv bare etter denne frykten. I et positivt henseende, gjelder det samme for alle menneskelige intensjoner og etterfølgende handlinger. Mennesket lever alltid med et motiv om å tilfredsstille noen, der han selv ikke er noe unntak. Altfor ofte arbeider mennesket for å tilfredsstille seg selv, til og med på bekostning av de som ellers er kjære for det.

 

En mer overdreven form for denne holdningen gjør mennesket til en tilbeder av sitt eget ego. For å oppnå sitt mål, må mennesket behage de som dets egen tilfredsstillelse avhenger av. Derfor må det konstant å streve etter å vinne monarkers og autoriteters gunst. Det vi beskriver, er den verste formen for slaveri. En slaves håp og frykt er fullstendig avhengig av hans herres impulser, velbehag og ubehag. Men et gudløst menneske har ikke bare én herre. Enhver person knyttet til hans personlige interesser kan være en gud for ham. Om du analyserer den endelige årsaken til sosialt, moralsk og politisk ondskap, så viser det seg at det er nettopp denne menneskedyrkelsen som ødelegger ens indre fred, og samfunnet i sin helhet begynner å forfalle endeløst.

 

Når du fra dette ståstedet kaster et blikk på denne fundamentale erklæringen, «det finnes ingen Gud unntatt Allah, den Ene og Alene», blir all frykt og håp knyttet til andre objekter enn Gud fordrevet, som om noen viftet med en tryllestav. Med andre ord blir man befridd fra alle andres slaveri ved å velge bare én herre. Å være slaven til andre som selv er slaver til utallige guder, er en svært dårlig affære. Men det er ikke alt. Gudene som slike mennesker dyrker, er mang en gang et resultat av deres egen innbilning, som verken kan gjøre dem godt eller ondt. På den andre siden, dyrker de fleste mennesker ingen andre enn dødelige som dem selv; deres eget ego er suverent iblant dem alle. Hver av dem bøyer seg følgelig for utallige egoistiske guder. Deres interesser kommer i konflikt med andres, hvilket skaper en situasjon som er et ultimat kaos.

 

Det islamske konseptet av Enhet innprenter også i mennesket erkjennelsen av enheten til menneskeheten, og fjerner alle barrierer som deler mennesker inn i grupperinger basert på rase, etnisitet og hudfarge. Dette gir opphav til det universelle konseptet om likeverdighet i Islam, som er religionens utmerkede kjennetegn. Ut ifra Guds gode utgangspunkt er alle mennesker, uansett hvor og i hvilken tidsalder de ble født, likeverdige i Hans åsyn. Slik det kommer til å demonstreres snart, er dette grunnprinsippet det som gir opphav til all annen fundamental tro og doktriner i Islam. Som det kortfattet er blitt nevnt før, er Islams doktrine om Enhet absolutt og udelelig; det finnes ikke rom for tillegg til Guddommeligheten i noen som helst form. Han har verken en far eller mor, heller ikke har Han noen ektefelle. At Han skal føde sønner og døtre, er utenkelig.

 

Et annet viktig aspekt av Guds Enhet slik det presenteres av den hellige Koranen, er den absolutte harmonien i Hans skaperverk. Det er dette harmonikonseptet som appellerte så sterkt til Einstein. Han ble tvunget til å hylle den perfekte symmetrien i naturen, som ifølge ham krevde skaperens enhet. Han var en vitenskapsmann, og hans oppfatning av denne harmonien var begrenset til det materielle universet. Men den hellige Koranen omtaler harmonien i skaperverket i alle dens dimensjoner og anvendelser. Koranen fastslår at i naturen, som den er skapt av Gud, og i de guddommelige bøkene som er åpenbart av Gud, finnes det ingen disharmoni. Det er fullstendig samstemmighet mellom én del av Guds skaperverk og en annen, og mellom en Bok og en annen.

 

Den hellige Koranen går videre og forklarer at det er perfekt overensstemmelse mellom Guds Ord og Hans Handling, og at det ikke finnes noen motsetning mellom naturen og de guddommelige ord som er åpenbart til Hans profeter. Dette emnet er vakkert uttrykt i de fem første versene av sura Al-Mulk, og tas også opp fra ulike vinkler i mange andre vers i den hellige Koranen.

 

Tar man for seg enkeltmennesker, spiller troen på Guds Enhet en viktig rolle når det gjelder utdanning og oppfostring av mennesker. Den krever samsvar mellom menneskets meninger og handlinger, og samsvar mellom dets forhold til Gud og til dets medmennesker. Slik bindes skaperverket i en eneste kjede av ubrytelig enhet. Dette kan bli bedre forstått om man studerer praksisen til noen såkalte religiøse personer, som preker hat for en del av samfunnet mot en annen, i Guds navn. Prinsippet om Guds Enhet er i strid med slik praksis, og derfor tillates ikke mennesker å skape splid mellom Gud og Hans skaperverk og innad i Guds skaperverk.

 

Kontakt oss

Baitun-Nasr moskè

Søren Bulls vei 1
1051 Oslo

E-post:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Imam tlf.:
954 66 383

Skolebesøk tlf.:
412 35 366

Pressekontakt:
tlf. 977 67 606 epost:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Twitter: @AMJ_Norge /
@Furusetmoske

Facebook: AMJ Norge /
Furuset moske - Baitun Nasr

Postadresse:
Postboks 200 Furuset, 1001 Oslo