Å gi ut for Allahs sak
Når vi så vender oss til almisser og annen filantropisk gavmildhet, synes alle religioner å fremme dette på en eller annen måte. I noen religioner er det å gi ut for Allahs sak institusjonalisert gjennom pålegg om en klart definert tiende. I andre er metoden overlatt til den enkeltes frie vilje, både når det gjelder hvordan og hvor mye som skal gis. Også på dette området blir universaliteten i islams lære tydelig når emnet studeres i detalj ut fra Koranen og tradisjon og praksis tl profeten Muhammadsa. Emnet er så omfattende at det favner alle mulige områder av menneskelig interesse.
I islam finner vi både en institusjonalisert form for givertjeneste og ikke-institusjonaliserte former for givertjeneste, med klart definerte ansvarsområder for hver av dem. Men islam nøyer seg ikke med dette. Den omtaler alle mulige behov og deres relative betydning. Islam går videre ved å pålegge mennesket å gi for Allahs sak med hensyn til alle de påbud og forbud som er nevnt i Koranen. Den hellige Koranen er svært tydelig på hvilken givertjeneste for Allahs sak som vil finne velbehag hos Ham, og hvilken som vil bli forkastet. Emnet er, som tidligere nevnt, så omfattende at det ligger utenfor rammen av denne korte avhandlingen å behandle alle dets aspekter. Én ting er imidlertid sikkert: Den universelle karakteren ved denne læren blir stadig mer åpenbar etter hvert som man forstår dens form og ånd. Islam definerer også klart hvilke områder de påbudte religiøse tiendene skal anvendes på, uten å etterlate noen form for uklarhet.