Islam er verdens yngste, en av verdens største og den mest voksende religionen. Den har i dag ca. 2 milliarder tilhengere. Islam har hatt en enorm påvirkning på kultur, historie, politikk og samfunnsutvikling i store deler av verden, særlig i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia, men også i Europa.
I denne fagartikkelen skal vi se på hva islam er, betydningen av ordet islam, hvem muslimene er, hvordan religionen oppstod, og gi en kort oversikt over tro og praksis.
Hva er islam?
Islam er en monoteistisk religion, det betyr at den bygger på troen på én gud, Allah. Allah er et egennavn på arabisk språk og betegner det Vesenet som er summen av alle gode attributter og fri for enhver mangel.
I jødedom brukes betegnelsen El før et attributt av gud, f. eks. El Shaddai (Den allmektige Gud), El Elyon (Den høyeste Gud) eller El Olam (Den evige Gud). El på hebraisk er således et ord for å angi noe bestemt, noe spesielt, noe utenom det vanlige. Man finner det samme også på arabisk hvor ordet Al brukes for samme formål, f.eks. Al-Alim betyr Den allvitende.
Islam regnes som en abrahamittisk religion, sammen med jødedom og kristendom, og sees på som en kulminering av den religiøse utviklingen hos menneske – religionen som representerer den religiøse evolusjonens høydepunkt.
Hva betyr ordet islam?
Islam, et navn gitt av Allah til denne religionen (Koranen 5:4), er et arabisk ord som bokstavelig talt er avledet fra den arabiske roten «SA-LA-MA» – roten som gir opphav til ordene som fred, renhet, lydighet, hengivelse og underkastelse. Disse betydningene peker på formålet med religionen, nemlig å skape fred mellom menneske og dets Skaper, samt å skape fred mennesker i mellom. Denne forståelsen er sentral i islam: et menneske oppnår ekte fred og balanse i livet ved å leve i samsvar med Guds veiledning, altså ved å oppfylle sine forpliktelser både overfor Gud og sine medskapninger. Så ordet «islam» vil bety veien til de som er lydige overfor Allah og som etablerer fred med Ham og Hans skaperverk.
Kjernen i islam er troen på at Allah, én barmhjertig og nåderik Gud, som ønsker menneskets ve og vel. Men for at menneske virkelig skal kunne nyttiggjøre seg av Hans nådegaver og barmhjertighet avhenger av om mennesket velger å innordne seg Hans vilje. Islam er slik sett ikke en ny religion. Det er i hovedsak det samme budskapet og veiledningen som Allah har åpenbart for profeter før profeten Muhammad (fvmh).
Islams hellige bok er Koranen, som muslimene mener er Guds direkte åpenbaring til profeten Muhammad (fvmh). Allah sier i Koranen:
Si: ”Vi tror på Allah og det som ble åpenbart oss, og det som ble åpenbart Abraham og Ismael og Isak og Jakob og hans avkom, og på det som ble gitt Moses og Jesus og andre profeter fra deres Herre. Vi gjør ingen forskjell mellom dem, og vi er Ham alene lydige.”
I tillegg finnes Profetens handlemåte og sedvane som omtales som Sunna. Det er gjennom sunna muslimene har fått viten om hvordan man skal utføre de fem daglige bønnene, gjennomføre faste, hvilke deler en hajj består av, osv. Den tredje kilden til kunnskap om troslæren for muslimene er hadith. Det er beretninger og fortellinger om profeten Muhammads liv som ble skrevet ned og samlet flere tiår etter hans bortgang. Disse tre kildene til sammen fungerer som veiledning for hvordan muslimer skal leve. Islam er derfor ikke bare en religion i snever forstand, men også en livsform. Den gir retningslinjer for både tro, moral, familieliv, økonomi og samfunn. Mange muslimer ser derfor ikke et klart skille mellom sin religion og deres daglige liv.
De fem søylene
For å tre inn i islam, det vil si å være en muslim, må man helt og holdent akseptere, ha oppriktig tro på og utføre de fem viktigste handlingene av tilbedelsen som islam bygger på. Islam er basert på følgende fem pilarer (prinsipper).
- Å vitne om at ingen er verdig tilbedelse unntagen Allah, og at Muhammad er Allahs sendebud
- Overholdelse av bønn
- Betale Zakat
- Faste i Ramadan
- Pilegrimsreise til Allahs hus, Ka’ba
Trosartikler
Islam har seks trosartikler:
- Å tro på Allahs enhet
- Å tro på Hans engler
- Å tro på Hans bøker og skrifter
- Å tro på Hans profeter
- Å tro på Dommens dag
- Å tro på Allahs dekret
Mer om de seks trosartiklene.
Hvem er muslimer?
En muslim er en person som tror på islam og følger religionens læresetninger. For å bli regnet som muslim må man bekjenne trosbekjennelsen, som på arabisk lyder:
لا الہ الا اللہ محمد رسول اللہ
«Ingen er verdig tilbedelse unntagen Allah, Muhammad er Allahs sendebud.»
Muslimer finnes over hele verden, og det er stor variasjon i kultur, språk og praksis. De fleste muslimer bor i Asia, særlig i land som Indonesia, Pakistan, India og Bangladesh. Det finnes også store muslimske befolkninger i Midtøsten og Afrika. Siden begynnelsen av 1900-tallet har imidlertid islam også spredt seg til Vesten. Det er særlig Ahmadiyya-retningen i islam som har vært aktiv med sin misjonsvirksomhet i Vesten i nyere tid.
Ulike retninger innen islam
Islam er, som andre religioner, delte i mange retninger. Men de to hovedretningene er sunniislam og sjiaislam. Den største gruppen er sunniislam som står for ca. 85 – 90% av tilhengere. De følger sunna etter profeten Muhammad og de fire rettledede kalifene etter ham.
Sjiaislam (ca. 10–15 %) oppsto i tiden til den tredje kalifen etter profeten Muhammad. Selve ordet «sjia» betyr parti, og i begynnelsen var betegnelsen «Sjiat-ul-Ali», altså Alis parti. Men med tiden falt «Ali» fra, og i dag betegnes det bare som sjia. Denne gruppen mener at kalifatet etter profeten skulle gå til hans slekt, spesielt Ali, siden han var hans fetter og svigersønn.
Forskjellen mellom disse retningene handler i stor grad om lederskap og religiøs autoritet, men de deler de fleste grunnleggende trosoppfatningene. Andre mindre retninger er ahmadiyya, sufisme, alevisme og alawitter.
Hvordan oppstod islam?
Islam oppstod på 600-tallet i Mekka, som ligger i dagens Saudi-Arabia. På denne tiden var Arabia preget av et stammebasert samfunn. De anså Abrahmam og Ismael som sine forfedre, men hadde beveget seg bort fra tanken om guds enhet. De anså gudebildene som meklere mellom mennesker og Allah. Mange mennesker trodde derfor på flere guder (polyteisme).
Profeten Muhammed
Muhammed ble født rundt år 570 etter vår tidsregning i Mekka. Han arbeidet som handelsmann og var kjent som ærlig og pålitelig. Da han var rundt 40 år gammel, begynte han å motta åpenbaringer fra Gud gjennom engelen Gabriel.
Disse åpenbaringene, som senere ble samlet i Koranen, forkynte troen på én Gud og kritiserte urettferdighet, fattigdom og avgudsdyrkelse.
Motstand og flukt
Budskapet hans møtte sterk motstand i Mekka, særlig fra rike handelsfolk som tjente på den eksisterende religiøse praksisen med flerguderi. Derfor ble Muhammad og hans tilhengere tvunget til å flykte til Medina i år 622. Denne hendelsen kalles hijra, og markerer starten på den islamske tidsregningen.
Etablering av et nytt samfunn
I Medina etablerte Muhammad et religiøst og politisk fellesskap basert på islams prinsipper. Før hans ankomst var tre jødiske stammer etablert i Medina i tillegg til de arabiske stammene som var bosatt der. Etter at han kom til Medina etablerte han derfor Medinapakten – en banebrytende avtale for sin tid. Denne pakten gjorde det mulig å ha et pluralistisk og samarbeidsbasert rammeverk, og la grunnlaget for en nasjon (ummah) basert på borgerlige rettigheter snarere enn felles tro, i tråd med islamske prinsipper. Den samlet muslimer, jøder og andre stammer, og ga dem like rettigheter, sikkerhet og religionsfrihet under islamsk styre (The Humanity of Muhammad, 2023).
På grunn av dette økte hans positive omdømme og innflytelse. De rike handelsfolk fra Mekka opplevde dette både som konkurranse og trussel mot sin handel. Følgelig bestemte de seg for å angripe Medina og begynte å ruste seg opp for det gjennom sin handelsvirksomhet. Imidlertid led de nederlag på nederlag helt til han erobret Mekka i år 630. Etter hans død i 632 spredte islam seg raskt, først og fremst gjennom misjonsvirksomhet, men også gjennom erobringer når Romerriket og Det persiske riket angrep muslimene, men måtte gi tapt områder.
Koranen
Koranen er islams hellige bok og anses som Guds ord. Den er skrevet på arabisk og består av 114 sura (kapittel). Den gir både religiøse, moralske og juridiske retningslinjer. Det er forskjellige syn blant muslimene på om Koranen kan oversettes eller ikke, og mange tradisjonelle lærde, spesielt innenfor sunniislam, har historisk sett vært skeptiske til oversettelser. Ahmadiyya-retningen har derimot historisk sett satset svært mye på å oversette Koranen til ulike språk, og har oversatt til mer enn 70 språk. Ahmadiyya-oversettelser er kjent for å publisere den arabiske teksten sammen med oversettelsen.
Sharia
Ordet «sharia» på arabisk betegner en vei. I religiøs sammenheng betyr det en tolkning. Det betyr at selv om sharia kan betegne islamsk lov og etiske retningslinjer vil disse kunne tolkes og endres i lys av Koranen, sunna og hadith. Disse retningslinjene regulerer alt fra bønn til familieliv og økonomi.
Siden det å kunne tolke disse i samsvar med menneskets behov og utvikling i samtiden krever veiledning fra Gud, har det kommet flere reformatorer etter profeten Muhammad. Den siste i rekken som hevdet å være den utlovede reformator var Mirza Ghulam Ahmad, Den utlovede Messias og Mahdi.
Høytider
Islam har flere viktige høytider:
- Id al-fitr: Marker slutten på ramadan
- Id al-adha: Feires under pilegrimsreisen og minnes Abrahams villighet til å ofre sin sønn
Moskeen
Moskeen er muslimenes gudshus. Her samles de til bønn, særlig fredagsbønnen, som er den viktigste ukentlige samlingen. Moskeen fungerer også som et sosialt og kulturelt samlingssted. Den første moskeen i eget bygg var Noor moske på Frogner i Oslo som tilhører Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Det samme gjelder også Nordens største moske som ligger på Furuset i Oslo.
Avslutning
Islam er en religion med dype historiske røtter og stor global utbredelse. Den bygger på troen på én Gud og vektlegger underkastelse til hans vilje som veien til fred og mening i livet. Gjennom Koranens budskap, profeten Muhammeds sunna og hadith etter ham har islam utviklet seg til en helhetlig livsform som påvirker både individ og samfunn. Samtidig finnes det stor variasjon i hvordan islam praktiseres, noe som gjenspeiler mangfoldet blant verdens muslimer.