Englenes eksistens er en lære som er allment anerkjent på tvers av ulike land og religioner. De omtales imidlertid til tider under andre betegnelser, slik at forskjellen hovedsakelig ligger i navnebruken. På samme måte blir englenes natur og vesen forstått forskjellig blant tilhengerne av de ulike religionene.

Islam omtaler englene som himmelske vesener av åndelig natur, som har sin egen selvstendige identitet. Deres viktigste oppgave er å formidle budskap fra Gud til menneskene.

Mange misforstår imidlertid englene, også innenfor islam, og forestiller seg dem som vesener med menneskelig skikkelse eller en bestemt fysisk form. En slik forestilling er egentlig uløselig knyttet til materielt liv. Alt som er materielt, må ha en form og klart avgrensede grenser. Ånden derimot ligger hinsides de fem dimensjonene som mennesket normalt kan erfare og forstå.

Man kan bare tro på åndens eksistens dersom man har en religiøs overbevisning; ellers er det vanskelig å fatte hvordan åndelige vesener kan eksistere uten en fysisk form. Kanskje for å gjøre dette lettere å forstå og forestille seg, beskrives engler i religiøse skrifter av og til som om de viste seg for hellige mennesker i menneskelig skikkelse.

Ikke bare det; de omtales også som å ha vist seg for enkelte av Guds sendebud i skikkelse av bestemte fugler. Den hellige Ånd viste seg for eksempel for Jesus i form av en due:

«Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham»

(Matteus 3:16)

Disse ulike henvisningene funnet i religiøse skrifter, har trolig i stor grad bidratt til de misoppfatningene om englenes form og natur som har blitt utbredt blant tilhengerne av ulike religioner. I enkelte religioner har engler etter hvert blitt opphøyd til guddommelig status, selv om de opprinnelige skriftene kanskje bare omtalte dem som redskaper Gud har skapt for å utføre bestemte oppgaver i universet. For dette finner vi rikelig med belegg i mange guddommelige skrifter. Det er derfor ikke usannsynlig at enkelte mennesker har misforstått betydningen av slike utsagn og begynt å betrakte englene som underordnede partnere til Gud.

La oss nå forsøke å forstå englenes natur utelukkende med henvisning til Koranen og tradisjoner etter profeten Muhammad^sa, og ikke med henvisning til allment utbredte oppfatninger. Ifølge Koranen styres hele det materielle universet så vel som hele den religiøse verden av bestemte åndelige krefter, som omtales som engler. Selv om enkelte engler omtales som enkeltpersoner, slik som Gabriel, Mikael eller Israel, arbeider de i virkeligheten ikke alene. For hver funksjon finnes det en leder eller en overordnet engel som forvalter denne funksjonen, og under ham virker en skare av engler, som i Koranen omtales som Herrens junūd (hærer). Alt de gjør, er fullstendig underlagt Guds vilje og den ordning Han har skapt for tingene. De kan ikke gjøre den minste avvikelse fra den fastsatte oppgaven som er tildelt dem, eller fra den overordnede planen for skaperverket som Gud har etablert.

Ifølge Koranen er det for hvert menneske utnevnt to engler til å registrere henholdsvis gode og onde gjerninger. På denne måten består englenes oppgave i å organisere et ytterst finmasket og dyptgående system for registrering. Dette betyr ikke at hver av dem holder en bok i hånden og skriver ned alt de observerer. Englene har snarere ansvar for et svært komplekst system som registrerer virkningen av menneskets handlinger på dets sjel og personlighet, slik at et godt menneske utvikler en sunn sjel, mens et ondt menneske frembringer en usunn sjel.

Sjelen, slik den formes i hvert menneske frem til dets død, trenger en bevisst forvalter som overfører virkningene av menneskets tanker, handlinger osv. til sjelen. Dette er en innviklet prosess som mennesket ikke fullt ut forstår. Likevel kan vi delvis være vitne til dette i tilfeller hvor kriminelle får et annet ansiktsuttrykk og preg enn mennesker med edel karakter. Det er slett ikke umulig å observere en slik forskjell, selv om den ikke kan beskrives i termer som svart og hvitt eller andre materielle kategorier.

Forvaltningen av det enorme universet, fra dets begynnelse og gjennom hele forløpet av milliarder av år med evolusjonær utvikling, krever i tillegg en kolossal organisasjon av kontinuerlig oppmerksomhet og kontroll. Dette utføres av utallige engler, som bokstavelig talt forvalter det veldige universet og dets innviklede system av lover som Guds tjenere og redskaper.

Når det gjelder tradisjoner, kan vi i noen grad forstå englenes mangfoldige evner ved at de kan ta form i ulike skikkelser eller tilsynekomster. Disse har imidlertid ingen forbindelse med deres virkelige eksistensform, som ligger utenfor menneskets fatteevne og tilhører dimensjoner som er forskjellige fra dem vi kjenner.

Det berettes at en fremmed plutselig trådte inn i moskeen hvor Islams grunnlegger^sa satt sammen med sine disipler. Denne mannen nærmet seg forsamlingen, satte seg respektfullt på fremste rekke og begynte å stille spørsmål om islams natur. Etter å ha fullført sin rekke av spørsmål tok han farvel og gikk sin vei. De tilstedeværende var forundret, fordi denne mannen for det første var en fullstendig fremmed som måtte ha reist et stykke for å nå moskeen. I små bosetninger forblir kunnskapen om slike besøk sjelden ukjent, og alle ser ut til å vite hvem som har ankommet og i hvilket ærend. I dette tilfellet var ankomsten så plutselig at den virket mystisk.

For det andre var det ingen tegn til reise verken ved hans fremtoning eller på klærne hans. Han så nyvasket og velstelt ut og var kledd i uklanderlig rene klær. Dessuten var måten han begynte å stille spørsmål på uten noen innledning, og hans brå avreise etterpå, mildt sagt svært uvanlig.

Før disiplene rakk å si noe, forklarte den hellige profeten^sa selv at personen i virkeligheten hadde vært engelen Gabriel, som hadde stilt de ledende spørsmålene slik at disiplene kunne bli kjent med de sannhetene som lå i svarene som ble gitt. Noen av disiplene løp ut av moskeen for å møte engelen i forkledning, slik de antok, men det fantes ikke spor av ham noe sted. Ingen i bosetningen kunne fortelle at de hadde sett en slik mann.

Ettersom denne hendelsen er overlevert i høyt ansette og autentiske hadith-samlinger, kan vi med rimelig sikkerhet slutte at engler noen ganger viser seg i vanlig menneskelig skikkelse for å utføre ulike oppdrag. Vi finner omtale av engler også i mange andre tradisjoner, særlig i forbindelse med slagene ved Badr og Uhud, men er nok ikke passende å gå inn i en lengre drøfting av dette emnet her.

I motsetning til denne forståelsen av Koranen som er forklart ovenfor, er den allmenne oppfatningen av engler blant tilhengere av ulike religioner i nesten alle land mer preget av eventyrforestillinger enn av tanken om at de tilhører en himmelsk eksistensform. Det sies at de har vinger som fugler eller feer, og at de slår med disse når de flyr fra sted til sted. Denne misforståelsen har kanskje oppstått som følge av en altfor bokstavelig tolkning av religiøst språk, som ofte er billedlig og har metaforiske hentydninger. Også i Koranen finner vi omtale av vinger i forbindelse med engler. Der beskrives de som å ha vinger, to, tre og fire:

اَلۡحَمۡدُ لِلّٰہِ فَاطِرِ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ جَاعِلِ الۡمَلٰٓئِکَۃِ رُسُلًا اُولِیۡۤ اَجۡنِحَۃٍ مَّثۡنٰی وَثُلٰثَ وَرُبٰعَؕ یَزِیۡدُ فِی الۡخَلۡقِ مَا یَشَآءُؕ اِنَّ اللّٰہَ عَلٰی کُلِّ شَیۡءٍ قَدِیۡرٌ

«All lovprisning tilkommer Allah (alene), Skaperen av himlene og jorden. Som har gjort englene til sendebud med to, tre og fire vinger»

(Koranen, 35:2)

Den hellige Koranen har en særegen metode for å klargjøre alle slike vers hvor det kan oppstå uklarhet. Dette gjøres ved hjelp av andre lignende uttrykksmåter. Vinger blir for eksempel også omtalt i forbindelse med en sønns holdning overfor sine eldre foreldre. Når Koranen behandler dette emnet, formaner den sønnen til å senke barmhjertighetens vinger over sine foreldre, slik de oppdro ham fra hans tidlige barndom. Med «vinger» menes her ganske enkelt egenskaper og evner, og vi mener at det er i denne betydningen at vinger tilskrives engler, eller personer som i ulike religioner hevdes å være manifestasjoner av det guddommelige.

I Bhagavad Gita omtales for eksempel Krishna som en som hadde fire armer i stedet for to. Der tjener det ekstra armeparet samme formål som vingene gjør i andre hellige skrifter.

Englene har ansvar for å styre og opprettholde naturlovene. Virus og bakterier blir styrt, organisert og opprettholdt av bestemte engler, som virker i harmoni med hverandre for å bevare en fullkommen balanse. På samme måte er økosystemer ikke tilfeldige eller kaotiske, men reguleres av usynlige, åndelige vesener som vi kaller engler.

Historien om Den falne engel

Det finnes en annen hendelse som i stor grad er blitt misforstått, nemlig den som gjelder Satan. Det blir sagt, og mange tror, at han før sitt fall tilhørte englenes kategori. Den hellige Koranen avviser dette synet og fremstiller Satan som innehaver av en ildfull natur, og dermed hører til slike former for liv som er skapt av ild, for eksempel jinnene.