Befrielsen fra Korset

By on in Ahmadiyya
0

Profetien om Jesu gjenkomst er allerede blitt oppfylt gjennom Mirza Ghulam Ahmad(as) fra Qadian, India, på samme måte som Elias gjenkomst ble fullbyrdet gjennom døperen Johannes (Matteus 17:10-13).

Hadrat Ahmad(as) har vist ved hjelp av Bibelen så vel som autentiske historiske hendelser at Jesus ikke døde på korset, men ble tatt ned i bevisstløs tilstand, og etter å ha blitt pleiet omsorgsfullt av dem som var hem hengivne, kom han til seg selv igjen og forlot graven i live slik han selv hadde forutsagt (Matteus 12:40). La oss betrakte følgende:

1. Dømt til døden og død på korset
Å død på korset er, som vi leser i 5. Mosebok 21:23, å bli forbannet av Gud. Hvordan kunne Jesus, en av Guds elsket og utvalgt profet, bli dømt til døden? I Bibelen leser vi: «Men jeg sier dere at ingen som taler i Guds Ånd, kan si: «Forbannet er Jesus!»» (1. Kor 12:3)

2. Sammenlikning med Jona
Jesus forutsa selv sin unnslippelse fra døden på korset. Han sammenliknet sin skjebne med Jonas (Matteus 12:40), som kom inn i fiskens buk levende, forble der levende, og unnslapp derfra levende (Jona 2:1-11). På samme måte ble også Jesus tatt ned fra korset levende, om enn i bevisstløs tilstand; han forble i graven i live, og forlot den levende. Hadde han dødd på korset, ville det ikke ha vært noen likhet mellom hans tilfelle og profeten Jonas.

3. Jesu inderlige bønn
Jesus ba inderlig: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg!» (Markus 14:36). Denne bønnen gir oss sterke bevis for at Jesus ble frelst fra korset. For det er ytterst tvilsomt at en slik ærlig og oppriktig bønn hvor «svetten falt som bloddråper til jorden» (Lukas 22:44), skulle gå upåaktet hen. Hebreerne 5:7 gjør saken enda klarere. Oppfyllelsen av Jesu bønn framkommer der i klare ord: «Den gang Jesus levde på jorden, ba og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig».

4. Drømmen til Pilatus’ hustru
Slik som Josef ble gitt en drøm for å redde Jesu liv som barn, og Josef brakte ham og hans mor til Egypt (Matteus 2:13). På samme måte ble Pilatus’ hustru vist drøm (Matteus 27:19) for å redde Jesu liv. Pilatus var også overbevist om at Jesus var uskyldig, og derfor ønsket han å redde Jesus (Matteus 27:17-18). Pilatus gjorde derfor alt som sto i hans makt for å nå det målet. Selv soldatene under Pilatus’ kommando ga Jesus en bra behandling. Pilatus avsa ikke dommen før han var sikker på at Jesus kun ville være på korset i noen få timer på grunn av sabbatens begynnelse. Jesus ble gitt vin eller eddik blandet med myrra. De to røverne som ble korsfestet samtidig med Jesus, fikk ikke denne drikken, som ville ha gjort dem mindre følsomme mot smerte.

5. Død eller mangel på bevissthet
Etter inntaket av eddik inntraff mangelen på bevissthet, som feilaktig ble tolket som død (Johannes 19:30).

6. Korsfestelsens varighet
Jesus hang på korset i omtrent tre timer (Johannes 19:14) eller seks timer (Markus 15:33). Ingen av disse tidsrommene var tilstrekkelige til å ta livet av en så ung mann som Jesus. Derfor leser vi i Markus 15:44 at «Pilatus fant det under at han allerede skulle være død».

7. Forskjell på røverne og Jesus
Soldatene brøt ikke bena på Jesus, bare på de to røverne som var blitt korsfestet samtidig med ham (Johannes 19:32-33).

8. Et klart og tydelig livstegn
Jesus ble stukket i siden med spyd, og blod og vann kom straks ut (Johannes 19:34). Dette var et klart livstegn.

9. Jesu disipler tar seg av legeme
Etter at Jesus ble tatt ned fra korset, ble hans legeme gitt til hans disipler, og ikke hans fiender (Johannes 19:38). Rev. Dummelow beskriver måten Jesus ble behandlet på i følgende ordelag: «Myrraen og aloe-treet ble pulverisert og lagt mellom bandasjene som ble lagt fold på fold. Halsen og ansiktet forble uten tvil utildekket» (Dummelows kommentarer til den hellige Bibel, side 808). Den berømte «Marham-e-Isa», «Jesu salve», ble lagt på sårene hans. Oppskriften på denne salven er gjengitt i flere gamle medisinske skrifter. De bekrefter at den ble lagt på Jesu sår da han ble tatt ned fra korset.

10. Annerledes grav
Jesus ble ikke gravlagt som andre forbrytere. Graven som Jesus ble lagt i, hugget inn i en klippe (Markus 15:46), var som et rom hvor flere mennesker kunne være og stå oppreist uten å bli kvalt. Den tilhørte dessuten hans hengivne disippel som må ha sørget for at han ble brakt til bevissthet igjen.

11. Overnaturlig oppstandelse?
Da graven ble besøkt den tredje dagen, var steinen veltet bort fra åpningen, noe som ikke ville ha vært tilfelle dersom oppstandelsen hadde vært overnaturlig (Lukas 24:2).

12. Hemmelig møte med disiplene
Etter å ha forlatt graven, fremdeles iført sitt legeme, møtte Jesus disiplene. Og da noen av dem tvilte på at det var ham, viste Jesus dem sine sår for å overbevise dem om at han ikke var en ånd, men et menneske av kjøtt og blod (Lukas 24:39-40, Johannes 20:27).

13. Behov for mat
For å ytterligere fjerne deres mistanke og vise at han fortsatt hadde de samme behov som tidligere, ba han om mat og spiste sammen med dem (Johannes 21:5-13, Lukas 24:41-43).

14. Galilea eller himmelen?
Jesus dro til Galilea, og igjen viser dette at han flyktet i sikkerhet og i det stille. Om han hadde til hensikt å stige opp til himmelen, ville han neppe ha dratt til Galilea.

15. Triumf over døden?
Hadde Jesus dødd på korset og kommet tilbake til livet, slik det hevdes for å begrunne forsoningslæren, ville han ha fortsatt til det høyeste punkt i Jerusalem, og forkynt sin triumf over døden overfor de vantro jødene. Ved å framsette et slikt ugjendrivelig bevis på å være Guds sønn, ville han ha innbudt dem til å tro på ham som det. Men dette gjorde han ikke. I stedet møtte han sine disipler noen få ganger for å overbevise dem om at han ikke hadde dødd på korset, ikke var blitt «dømt», men fremdeles var i live i sitt fysiske legeme som de gjenkjente. Han tok til og med forholdsregler for å treffe dem i sikkerhet.

16. Oppstandelsen – ubrukelige historier!
Den påståtte profetien om oppstandelsen kan neppe være et faktum. For ifølge Johannes 20:9 kjente verken Peter eller de andre til den. Lukas er enda mer tydelig og sier at apostlene tok historien som et rykte, og trodde ikke på den (Lukas 24:11). Om Jesus hadde fortalt sine disipler at han skulle gjenoppstå, måtte apostlene ha kjent til det.

17. Jesu siste møte med disipler
Jesus møtte sine disipler for siste gang ved Tiberias-sjøen, og sa til Peter: «Fø mine lam!» (Johannes 21:15). Selv fortsatte han å lete etter og redde andre får. «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde» (Johannes 10:16). Disse fant han i Afghanistan og Kashmir.

18. Jesu grav funnet
Det er et kjent faktum at Thomas, en av de tolv apostler, dro til India og hans grav ligger i Madras. Men en enda viktigere oppdagelse som har brutt i stykker teorien om Jesu legemlig oppstandelse, er gjort av Den utlovede Messias(as). Jesu Kristi grav er funnet. Det er slått fast at den som ligger i graven, er Jesus, sønn av Maria, som feilaktig er blitt tilbedt og forgudet i de århundrer som er gått. Graven hans ligger i Khan Yar gaten i Srinagar i Kashmir. Dette området var og er betrodd av Israels tapte stemmer.

Copyright 2019 | AMJ Norge ahmadiyya.no | alislam.org er den internasjonale offisielle nettsiden til Ahmadiyya Muslim Jama'at